Når ledelse er sjokkbehandling

Vi er alle satt på en nådeløs prøve nå og vet lite om fremtiden.

Koronakrisen er et kolossalt sjokk, med dyptgripende og langvarige konsekvenser, også for næringslivet. Dette har vi ikke sett før. Men vi må unngå panikk. Panikk er skummelt, smittsomt og hjelper ingen. Mange bedriftsledere har fått sitt kanskje livs viktigste oppdrag. Det gjelder å holde fokus for å hindre at selskaper og vitale samfunnsfunksjoner går overende.

En heltemodig, livreddende innsats gjøres over hele verden, særlig av helsearbeidere og fagekspertise. Fordi vi lever i en globalisert tidsalder spres også kriseforståelsen seg raskt. Stater, næringsliv og banker setter i gang massive tiltak. Folk lytter til helsemyndighetenes råd. Med oljefondet er Norge er i en finansiell særstilling og har de beste forutsetninger for effektiv handling.

Milliardpakkene gir næringslivet nødvendig intravenøs hjelp. Men vi nærmer oss straks neste fase som kommer til å kreve enda mer av alle som har lederansvar. Flere vil bli syke og dø, bedrifter kommer til å gå konkurs, infrastruktur presses og kriseteamene slites ut. I denne fasen er det behov for mer langsiktige grep og strategier for veien videre.

Ledelse i krise er alltid vanskelig. Og vi må regne med at mye går galt når hele verden er rammet momentant. Som strategiske rådgivere har vi gjennom årene bistått i mange og komplekse kriser fra 11. september, havarier og finanskrisen til svineinflueansen. Vår erfaring er dessverre at en del ledere mister grepet når de trenger å være på sitt beste. Noen lammes av naturlig frykt, mens andre agerer hyperaktivt og tar over styringen fra sine dedikerte kriseledere. Ofte aksjoneres det også med manisk markeringstrang, uten risiko-analyse av konsekvensene, samarbeidsevne eller helhetlig perspektiv. Med Covid-19 pandemien i fritt omløp er det viktig at tungt dokumentert kriseteori og beredskaps praksis faktisk brukes, at ledere har tette team rundt seg og lytter til erfarne kriserådgivere. Klar kommandolinje, koordinert opptreden og god kommunikasjon er nøkkelord.

Med militær disiplin

Den mest effektive strategiske kriseledelsen er nær militær i sin karakter og organisasjon. Helsearbeiderne vet dette. Livreddende innsats krever rask reaksjonsevne, besluttsomhet og en helt annen dynamikk enn den involverende stilen vi nordmenn helst vil ha på arbeidsplassen. Til daglig er vi vant til bred forankring og til å bli hørt hele tiden. Stram styring er fremmed. Aller helst vil vi ha frihet til å bestemme selv. Men ikke nå.

La oss huske på at rigide rammer i Covid-19 krisen ikke betyr at vi er på vei inn i et autoritært regime. Dette er en unntakstilstand, som forhåpentlig ikke varer for lenge.

Mens kriseteamet er i «krigsrommet» er det også utrolig viktig at andre deler av organisasjonen holder virksomheten i gang så langt det er mulig. Det er inspirerende å se hvor mange bedrifter og organisasjoner som benytter digitale løsninger for fullt. Teknologiske innovasjoner åpner opp for spennende, miljøvennlige måter å jobbe på i tiden etter Covid-19. Gode ledere vil sørge for å dyrke kompetansen som finnes i bedriften og bruke anledningen til å omdirigere arbeidskraften der ny kompetanse kan vitalisere vekst lenger frem i tid. Det går an å være både kreativ og klok samtidig.

Kommunikasjon hele tiden

Informasjonsbehovet er også utømmelig. Selv om mediene pøser på døgnet rundt, er det annerledes å høre og få direkte kontakt med egen ledelse. Altfor mange ledere forsømmer kommunikasjonen internt og undervurderer kraften i empati, god dialog og samtale. Den kan vi ha uten å møtes fysisk. Ansatte, kunder, investorer og befolkningen generelt sett har rett til å forvente tydelig kommunikasjon, så konsistent og klokt som mulig og hele tiden. Bare slik kan alle berørte følge seg så trygge som mulig i en helt ekstraordinær utrygg tid.

Vis all informasjon